Help
RSS
API
Feed
Maltego
Contact
Domain > elektrouniverset.no
×
More information on this domain is in
AlienVault OTX
Is this malicious?
Yes
No
DNS Resolutions
Date
IP Address
2024-09-14
192.185.5.11
(
ClassC
)
Port 80
HTTP/1.1 200 OKDate: Sat, 14 Sep 2024 12:41:28 GMTServer: ApacheUpgrade: h2,h2cConnection: UpgradeLast-Modified: Fri, 21 Nov 2008 19:33:48 GMTAccept-Ranges: bytesContent-Length: 17509Vary: Accept-EncodingContent-Type: text/html !DOCTYPE HTML PUBLIC -//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//ENhttp://www.w3.org/TR/html4/loose.dtd>html>!-- InstanceBegin templateTemplates/elektrouniversinnholdsmal.dwt codeOutsideHTMLIsLockedfalse -->head>meta http-equivContent-Type contenttext/html; charsetiso-8859-1>!-- InstanceBeginEditable namedoctitle -->title>Elektrouniverset.no/title>!-- InstanceEndEditable -->link hrefdesignelektrouniversettopp.css relstylesheet typetext/css>!-- InstanceBeginEditable namehead -->style typetext/css>!--.style10 {font-size: 24px; font-weight: bold;}.style11 {font-size: 24px}.style3 {font-size: 12px; font-weight: bold;}.style3 {font-size: 12px}.style3 {font-size: 14px}.style3 {font-size: 12px}.style3 {font-size: 14px}.style3 {color: #FF9933}-->/style>!-- InstanceEndEditable -->style typetext/css>!--.style1 {font-size: 18px}.style2 {font-size: 16px}.style4 {font-size: 12px}.style6 {font-size: 70%}.style7 {font-weight: bold}.style9 {font-size: 60%}-->/style>style typetext/css>!--body { background-color: #000000;}a:link { color: #FFFFFF; text-decoration: none;}a:visited { text-decoration: none; color: #FFFFFF;}a:hover { text-decoration: none; color: #FF0000;}a:active { text-decoration: none; color: #FFFFFF;}-->/style>/head>body>div idwrapper>div classboxlogobildetopp> div classoverskrift>Elektrouniverset.no/div> img srcimages/elektrouniversetbanner.jpg width900 height90>/div> div idboxlinktopphovedCopy> div aligncenter> div classbokslinksubboks>a hrefindex.htm>Elektrouniverset.no /a>| a hrefbakgrunn.html>Bakgrunn/a> | a hrefsolennaa.html>SOHOs SOL/a> | a hrefomoss.html>Om oss/a> | a hreflink.html>Linker&kilder /a>/div> /div> /div> table width900 border0 alignleft cellpadding0 cellspacing0> tr> td width135 alignleft valigntop bgcolor#000033> div idboxlinnkleftCopy> a hrefindex.htm classstyle2>Forside/a> a hrefbildenyheter/bildenyheterindex.html>Bildenyheter:/a> /span> Plasmateori div classlittmargvenstre> ul> li>span classstyle1>a hrefplasmaintro.html>/a>/span>a hrefplasmaintro.html>Introduksjon/a>/li> li>a hrefhistorie.htm>Historie I/a>/li> li>a hrefhistorie2.html>Historie II/a> /li> li> a hrefteknisk1.html>Teknisk I/a>/li> li> a hrefteknisk2.html>Teknisk II/a> /li> /ul> p> /p> /div> div alignleft>Generell Astronomi: /div> div classlittmargvenstre> ul> li>a hrefgenerellastronomi/astronominytt.html>Nyheter/a>/li> li>a hrefgenerellastronomi/planetene.html>Planetene/a>/li> li>a hrefgenerellastronomi/astrofakta.html>Astrofakta/a>/li> /ul> p> /p> /div> p>br> /p> /div>/td> td width630 alignleft valigntop> div idboxhovedinnholdCopy>!-- InstanceBeginEditable nameEditRegion1hovedtekst --> div classnyhetsboks> h3>img srcimages/jernsol1liten.jpg width580 height231>/h3> h3>a hrefbildenyheter/jernsol.html>Høyverdig ionisert jern på Solen /a>/h3> p>Bildet av solen over ble tatt av lyset som utstråles av jern-atomer som har mistet 11 av deres 26 elektroner. Energien som kreves for å fjerne så mange elektroner er mye større enn den energien som er tilgjengelig på overflaten av solen. Disse jernionene forekommer høyt oppe i solatmosfæren, -- i koronaen -- hvor den effektive temperaturen er 2 millioner grader eller mer, 400 gangre mer enn i fotosfæren. a hrefbildenyheter/jernsol.html>Les mer /a>/p> /div> div classnyhetsboks> div aligncenter> p>img srcimages/jernsolliten.jpg width539 height199>/p> h3 alignleft>a hrefbildenyheter/solavjern.html>JERNSOL DEBATTEN - NUKLEÆRSYNTESE VED SOLOVERFLATEN /a>/h3> p alignleft>Tilhengere av ”Jern-sol teorien”, en teori som har fått bred dekking på Internett de siste månedene, utfordrer den populære idèen om at solen har sin energi fra kjernereaksjoner i kjernen. Og de påviser kjernereaksjoner på solens overflate, noe som anses som umulig i standardmodellen. a hrefbildenyheter/solavjern.html>Les mer /a>br> /p> /div> div classnyhetsboks> h3>img srcimages/krabbenebulaliten.jpg width580 height153>/h3> h3>a hrefbildenyheter/neutronstjernesolavjern.html>JERNSOL-DEBATTEN II - NEUTRONSTJERNENES FALL /a>/h3> p>I kjernen av Krabbetåken som det er bilde av over er det et bemerkelsesverdig ”hjul og aksling-” struktur, hvis oppdagelse sjokkerte astronomene. Ingen konvensjonell teori om supernova-levninger har noen gang forutsett eksotiske strukturer som ligner det en her kan se. a hrefbildenyheter/neutronstjernesolavjern.html>Les mer /a>/p> /div> div classnyhetsboks> p aligncenter>img srcimages/jernsol3liten.jpg width564 height206>/p> h3>a hrefbildenyheter/supernovaer.html>Jernsol - debatten - del III - Å sprenge myten om den imploderende supernova./a>/h3> p>Da en stjerne kalt ”SK 69 202” eksploderte den 24. feberuar 1987 og ble ”Supernova 1987A, ble sjokket for konvensjonell teori like sterkt som himmelsynet var vidunderlig vakkert. Hendelsen fulgte ikke teorien, men ser heller ut til å ha involvert katastrofisk elektrisk utladning. /p> /div> /div> div classnyhetsboks> h3>a hrefbildenyheter/stardust.html>strong>img srcimages/stardustliten.jpg width200 height150 alignright>/strong>“Stardust” legger kometteorier i grus./a>/h3> p>strong>De første resultatene fra NASA’s Stardust oppdrag er kommet, noe som setter forskere i sjokk og overveldelse. De bittesmå fragmentene av kometstøv tatt til Jorden utviklet seg ikke i det kalde universet, men ble formet under ”utrolig” høye temperaturer. a hrefbildenyheter/stardust.html>Les mer /a>/strong>/p> /div> div idboks> div classnyhetsboks> p>img srcimages/io2.jpg width570 height172>br> span classstyle10>a hrefbildenyheter/iooverraskelse.html>Plasmavulkan på Jupiters måne Io/a>/span>br> Det vi ser på bildet er ingen vanlig vulkan, men resultatet av en elektrisk utladning mellom Jupiter og Io. Ikke en vulkan altså, men en plasmapistol (plasmagun) Det er i forbindelse med dette funnet målt temperaturer som langt overskrider de man finner med lavavulkaner. Det var en stor overraskelse da man Voyagersondene påviste dette spennende funnet. a hrefbildenyheter/iooverraskelse.html>Les mer /a>/p> /div> div classnyhetsboks> h2>a hrefbildenyheter/prometheus.html>img srcimages/litenprometheus-plume.jpg width87 height89 alignright>Ios "Vulkan" Prometheus/a>/h2> p> /p> p>Jupitermånen Io har en merkelig overflatestruktur med navn Prometheus. Vanlige astronomer regner dette som en vulkan, men denne artikkelen viser at den har helt andre spennende egenskaper. /p> /div> p> /p>div classnyhetsboks> h2>a hrefsteriosondene.html>STERIO-sondene/a>/h2> p> /p> p>Våren 2006 skytes det opp noen svært spennende satelitter som kan gi mye ny informasjon om solen og solsysteme. Sterio sondene skal studere solvinden og de kraftige plasma-utskytningene fra solen som kalles CME. Dette fenomenet er vanskelig å forklare i konvensjonell astronomi, så en venter mye fra dette prosjektet. /p> /div> div classnyhetsboks> div classbildebokshoyre> h2 >img srcimages/lynmaskin.jpg width97 height101>/h2> /div> h2>a hrefbildenyheter/lynogtorden.html>LYNPRODUSENTENE:/a>/h2> p>Forskere studerer lyn ved å sende opp jordede raketter under tordenskyene. Det viser seg at vanlig lyn utløser røntgenstråling og tidvis også gamma-stråling. Hva kan forklare dette ? Lyn utløser langs større spenninger en det en kan tenke seg blir produsert inne i tordenskyer. Den gamle teorien om at tordenskyene produserer lyn er altså feil. a hrefbildenyheter/lynogtorden.html>Les mer /a>/p> /div> p> /p> /div>div classnyhetsboks> p>span classstyle10>img srcimages/blaabaer.jpg width106 height107 alignleft>a hrefbildenyheter/blaabaaer.html>Blåbærkulene på Mars/a> /span>/p> p>Den 25. januar 2004 landet Mars roveren "Opportunity" i et lite krater på Marssletta Meridiani Planum. Et par dager senere fotograferte Opportunity noe som kan forandre hvordan vi forstår solsystemets historie. Kulene som ble funnet overrasket en hel verden, hva kunne dette være? a hrefbildenyheter/blaabaaer.html>Les mer/a>/p> p> /p> /div> div classnyhetsboks> div classbildebokshoyre> h2>a hrefbildenyheter/titan.html>img srcimages/titanarr_lite.jpg width223 height86>/a>/h2> /div> h2>a hrefbildenyheter/titan.html>Titan - hva bildene egentlig viser/a> /h2> p> /p> p>Bildet kan vise arr etter elektriske utladninger mellom Saturn og Titan. Se bilder av hvilke arr elektriske utladninger kan skape. a hrefbildenyheter/titan.html>Les mer /a>br> /p> /div> div classnyhetsboks>p> div classbildebokshoyre>img srcimages/velap.jpg width244 height135 alignright>/div> p>strong>span classstyle11>a hrefbildenyheter/velapulsar.html>Vela-pulsaren/a>br> br> /span>/strong>Ved hjelp av røntgenstråle observatoriet, Chandra, har en fått et nytt innblikk i pulsaren Vela. Er dette en roterende neutronstjerne, eller det elektriske plasmautladninger i et kraftig ladningsfelt. Dette er også en plasmapistol (plasmagun) a hrefbildenyheter/velapulsar.html>Les mer /a>/p> /div>/p> p>br> div classnyhetsboks> p>img srcimages/gcenter_xray_ir_r_close.jpg width145 height140 alignright> /p> h2>strong>Melkeveiens sentrum/strong>/h2> strong>span classstyle11>span classstyle3>br> /span>/span>/strong>Bildet under viser sentrum av vår galakse, Melkeveien. Bildet viser filamenter, Birkeland strømmer. Fenomenene man ser på bildet er relativt uforståelig i den konvensjonelle gravitasjonsmodellen for universet, men er naturlige og forståelige i elektro-univers-teorien.a hrefhttp://www.thunderbolts.info/Mikamar/Tbolts/tpod/2004/arch/040708galaxy.htm>br> Les mer her (thunderbolts.info) | og her /a>/div> div classnyhetsboks idkvasarforangalakse> p alignleft>span classstyle3>img srcimages/041001quasar-galaxy.jpg width291 height113 alignright>/span>span classstyle10>strong>Kvasar foran galakse/strong>/span>strong>br> /strong>Astronomen Halton Arp med flere har funnet en kvasar med høy rødforskyvning foran en galakse med lavere rødforskyvning. Bildet viser Seyfert II - galaksen NGC 7319 i Stephans Quintet. Kvasaren har en rødforskyvning på z_e 2.114. I følge gjeldende paradigmes forståelse skulle denne kvasaren befinne seg miliarder av lysår bak galaksen bildet viser den ligger foran. Hva er rett, paradigmet eller observasjonen ? a hrefhttp://www.thunderbolts.info/Mikamar/Tbolts/tpod/2004/arch/041001quasar-galaxy.htm>Les mer på Thunderbolts.info |/a> a hrefhttp://arxiv.org/abs/astro-ph/0409215>Orginalartikkel Arp/a> br> /p> /div> div classnyhetsboks> p>span classstyle10>Elektriske stjerner/span>br> img srcimages/elektrostjerner2.jpg width350 height340 alignright>I 1920, det året Irving Langmuir oppfant begrepet "plasma", var den britiske astronomen Sir Arthur Eddington allerede i gang med å utvikle fisjonsmodellen for stjerner. Det første enkle spørsmålet Eddington stilte seg var: Kommer energien som får stjernene til å skinne fra stjernen selv, eller kommer den fra et annet sted. Han valgte det første alternativet. Denne grunnleggende antagelsen er basis for den gjeldende stjerne-modellen. br> Elektro-Universet modellen hevder at stjernene skinner fordi de er knyttet til den elektriske kretsen i galakse. En elektrisk stjernes lysintensitet er avhengig av spenningsstyrken på plasmafeltet der den er, ikke på fusjonsproseser i kjernen. På bildet ser man en "nebula". I følge gjengs teori er dette "dødskrampene" til en eksplodert stjerne. I følge elektro-universet teorien er den en stjerne under uvanlig elektrisk stress. Filament-celle strukren en ser er karakteristisk plasma oppførsel. Konsentriske sfærer, stråler, sammenflettede spiraler, bobler dannet av filamenter og nettverk av filamenter og støvsøyler. Det mest slående er symetrien om polene. br> a hrefhttp://www.thunderbolts.info/Mikamar/Tbolts/tpod/2004/arch/040922electric-stars.htm>Les hele artikkelen på Thunderbolts.info/a>/p> /div> div classnyhetsboks> p>img srcimages/levey.jpg width550 height106>br> span classstyle10>Kometer I/span> br> I følge standart teori antar en at kometenes kjerner er dannet av vann og frossne gasser. Når kometen nærmer seg solen, tror man at de oppvarmes nok til at isen går over i gassform og danner komethalen. I følge Elektro Universet teorien er kometer og asteroider av samme materie, stein. Da kometen Shoemaker-Levy brøt i flere deler ventet astronomene at spektraene skulle vise tegn etter flyktige gasser. Ingen slike gasser ble funnet. Derimot ble det påvist a hrefhttp://www.thunderbolts.info/Mikamar/Tbolts/tpod/2004/arch/041122comets-tail.htm>et 2 minutts utbrudd av ionisert magnesium. Dette utbruddet var en elektrisk utladning slik en forutser i Elektrouniverset - teorien. Les mer på Thunderbolts.info./a>/p> /div> div classnyhetsboks> p>img srcimages/040701comet-wild2.jpg width570 height265>br> span classstyle10>Kometer II/span>br> NASAs Stjernestøv romskip tok disse bildene av kometen Wild 2 2. januar 2004. Til venstre er kometens kjerne og til høyre en kompositt som også viser kometens utstråling. En del utstrålingssentrene fantes på den mørke ikke oppvarmede siden av kometen. Kometoverflaten er dekket av spir, krater og andre formasjoner som kun kan bestå i stein, ikke av sublimerende is eller snø. Erosjonene ligner de man kan se på katoder i laboratorieforsøk. I elektrouniverset-hypotesen vil en stein som beveger seg raskt gjennom solens elektriske felt utvikle en plasma kappe som strekker seg ut som en komethale thusevis av kilometer og en tynn hale som består millioner av kilometer. Les mer om komet Wild 2 a hrefhttp://www.thunderbolts.info/Mikamar/Tbolts/tpod/2004/arch/041208comet-wild-2.htm>Thunderbolts.info/a> | a hrefhttp://www.holoscience.com/news.php?articleayxpdjcb>Holoscience 1 /a> | a hrefhttp://www.holoscience.com/news.php?articleuf4ty065>2/a> /p> /div> div classnyhetsboks> p>img srcimages/katodewild2.jpg width543 height286>/p> p>span classstyle10>Katode erosjon/span>br> Bildet over til venstre er et elektronmikroskopisk bilde av en katode. På grunn av spenningsbuer er katoden erodert. Kometen Wild 2 (tl høyre) har et lignende utseende. Bilde under viser resultatet av katoreerosjon på jupitermånedn Io. Erosjonsmønstrene ligner ikke de formene man får ved f.eks erosjon med vann. /p> p>img srcimages/iokatode.jpg width562 height258>/p> /div> p>/p> p> /p> p> /p> !-- InstanceEndEditable -->/div>/td> td width135 alignleft valigntop bgcolor#000033> div idnyheterrightboxCopy>!-- InstanceBeginEditable nameEditRegion3 -->!-- InstanceEndEditable --> p> /p> p> /p> /div>/td> /tr>/table> div idbunnboks>Websjef/design: A.O.Bjørkavåg 2005 /div> /div>/body>!-- InstanceEnd -->/html>
Port 443
HTTP/1.1 200 OKDate: Sat, 14 Sep 2024 12:41:29 GMTServer: ApacheUpgrade: h2,h2cConnection: UpgradeLast-Modified: Fri, 21 Nov 2008 19:33:48 GMTAccept-Ranges: bytesContent-Length: 17509Vary: Accept-EncodingContent-Type: text/html !DOCTYPE HTML PUBLIC -//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//ENhttp://www.w3.org/TR/html4/loose.dtd>html>!-- InstanceBegin templateTemplates/elektrouniversinnholdsmal.dwt codeOutsideHTMLIsLockedfalse -->head>meta http-equivContent-Type contenttext/html; charsetiso-8859-1>!-- InstanceBeginEditable namedoctitle -->title>Elektrouniverset.no/title>!-- InstanceEndEditable -->link hrefdesignelektrouniversettopp.css relstylesheet typetext/css>!-- InstanceBeginEditable namehead -->style typetext/css>!--.style10 {font-size: 24px; font-weight: bold;}.style11 {font-size: 24px}.style3 {font-size: 12px; font-weight: bold;}.style3 {font-size: 12px}.style3 {font-size: 14px}.style3 {font-size: 12px}.style3 {font-size: 14px}.style3 {color: #FF9933}-->/style>!-- InstanceEndEditable -->style typetext/css>!--.style1 {font-size: 18px}.style2 {font-size: 16px}.style4 {font-size: 12px}.style6 {font-size: 70%}.style7 {font-weight: bold}.style9 {font-size: 60%}-->/style>style typetext/css>!--body { background-color: #000000;}a:link { color: #FFFFFF; text-decoration: none;}a:visited { text-decoration: none; color: #FFFFFF;}a:hover { text-decoration: none; color: #FF0000;}a:active { text-decoration: none; color: #FFFFFF;}-->/style>/head>body>div idwrapper>div classboxlogobildetopp> div classoverskrift>Elektrouniverset.no/div> img srcimages/elektrouniversetbanner.jpg width900 height90>/div> div idboxlinktopphovedCopy> div aligncenter> div classbokslinksubboks>a hrefindex.htm>Elektrouniverset.no /a>| a hrefbakgrunn.html>Bakgrunn/a> | a hrefsolennaa.html>SOHOs SOL/a> | a hrefomoss.html>Om oss/a> | a hreflink.html>Linker&kilder /a>/div> /div> /div> table width900 border0 alignleft cellpadding0 cellspacing0> tr> td width135 alignleft valigntop bgcolor#000033> div idboxlinnkleftCopy> a hrefindex.htm classstyle2>Forside/a> a hrefbildenyheter/bildenyheterindex.html>Bildenyheter:/a> /span> Plasmateori div classlittmargvenstre> ul> li>span classstyle1>a hrefplasmaintro.html>/a>/span>a hrefplasmaintro.html>Introduksjon/a>/li> li>a hrefhistorie.htm>Historie I/a>/li> li>a hrefhistorie2.html>Historie II/a> /li> li> a hrefteknisk1.html>Teknisk I/a>/li> li> a hrefteknisk2.html>Teknisk II/a> /li> /ul> p> /p> /div> div alignleft>Generell Astronomi: /div> div classlittmargvenstre> ul> li>a hrefgenerellastronomi/astronominytt.html>Nyheter/a>/li> li>a hrefgenerellastronomi/planetene.html>Planetene/a>/li> li>a hrefgenerellastronomi/astrofakta.html>Astrofakta/a>/li> /ul> p> /p> /div> p>br> /p> /div>/td> td width630 alignleft valigntop> div idboxhovedinnholdCopy>!-- InstanceBeginEditable nameEditRegion1hovedtekst --> div classnyhetsboks> h3>img srcimages/jernsol1liten.jpg width580 height231>/h3> h3>a hrefbildenyheter/jernsol.html>Høyverdig ionisert jern på Solen /a>/h3> p>Bildet av solen over ble tatt av lyset som utstråles av jern-atomer som har mistet 11 av deres 26 elektroner. Energien som kreves for å fjerne så mange elektroner er mye større enn den energien som er tilgjengelig på overflaten av solen. Disse jernionene forekommer høyt oppe i solatmosfæren, -- i koronaen -- hvor den effektive temperaturen er 2 millioner grader eller mer, 400 gangre mer enn i fotosfæren. a hrefbildenyheter/jernsol.html>Les mer /a>/p> /div> div classnyhetsboks> div aligncenter> p>img srcimages/jernsolliten.jpg width539 height199>/p> h3 alignleft>a hrefbildenyheter/solavjern.html>JERNSOL DEBATTEN - NUKLEÆRSYNTESE VED SOLOVERFLATEN /a>/h3> p alignleft>Tilhengere av ”Jern-sol teorien”, en teori som har fått bred dekking på Internett de siste månedene, utfordrer den populære idèen om at solen har sin energi fra kjernereaksjoner i kjernen. Og de påviser kjernereaksjoner på solens overflate, noe som anses som umulig i standardmodellen. a hrefbildenyheter/solavjern.html>Les mer /a>br> /p> /div> div classnyhetsboks> h3>img srcimages/krabbenebulaliten.jpg width580 height153>/h3> h3>a hrefbildenyheter/neutronstjernesolavjern.html>JERNSOL-DEBATTEN II - NEUTRONSTJERNENES FALL /a>/h3> p>I kjernen av Krabbetåken som det er bilde av over er det et bemerkelsesverdig ”hjul og aksling-” struktur, hvis oppdagelse sjokkerte astronomene. Ingen konvensjonell teori om supernova-levninger har noen gang forutsett eksotiske strukturer som ligner det en her kan se. a hrefbildenyheter/neutronstjernesolavjern.html>Les mer /a>/p> /div> div classnyhetsboks> p aligncenter>img srcimages/jernsol3liten.jpg width564 height206>/p> h3>a hrefbildenyheter/supernovaer.html>Jernsol - debatten - del III - Å sprenge myten om den imploderende supernova./a>/h3> p>Da en stjerne kalt ”SK 69 202” eksploderte den 24. feberuar 1987 og ble ”Supernova 1987A, ble sjokket for konvensjonell teori like sterkt som himmelsynet var vidunderlig vakkert. Hendelsen fulgte ikke teorien, men ser heller ut til å ha involvert katastrofisk elektrisk utladning. /p> /div> /div> div classnyhetsboks> h3>a hrefbildenyheter/stardust.html>strong>img srcimages/stardustliten.jpg width200 height150 alignright>/strong>“Stardust” legger kometteorier i grus./a>/h3> p>strong>De første resultatene fra NASA’s Stardust oppdrag er kommet, noe som setter forskere i sjokk og overveldelse. De bittesmå fragmentene av kometstøv tatt til Jorden utviklet seg ikke i det kalde universet, men ble formet under ”utrolig” høye temperaturer. a hrefbildenyheter/stardust.html>Les mer /a>/strong>/p> /div> div idboks> div classnyhetsboks> p>img srcimages/io2.jpg width570 height172>br> span classstyle10>a hrefbildenyheter/iooverraskelse.html>Plasmavulkan på Jupiters måne Io/a>/span>br> Det vi ser på bildet er ingen vanlig vulkan, men resultatet av en elektrisk utladning mellom Jupiter og Io. Ikke en vulkan altså, men en plasmapistol (plasmagun) Det er i forbindelse med dette funnet målt temperaturer som langt overskrider de man finner med lavavulkaner. Det var en stor overraskelse da man Voyagersondene påviste dette spennende funnet. a hrefbildenyheter/iooverraskelse.html>Les mer /a>/p> /div> div classnyhetsboks> h2>a hrefbildenyheter/prometheus.html>img srcimages/litenprometheus-plume.jpg width87 height89 alignright>Ios "Vulkan" Prometheus/a>/h2> p> /p> p>Jupitermånen Io har en merkelig overflatestruktur med navn Prometheus. Vanlige astronomer regner dette som en vulkan, men denne artikkelen viser at den har helt andre spennende egenskaper. /p> /div> p> /p>div classnyhetsboks> h2>a hrefsteriosondene.html>STERIO-sondene/a>/h2> p> /p> p>Våren 2006 skytes det opp noen svært spennende satelitter som kan gi mye ny informasjon om solen og solsysteme. Sterio sondene skal studere solvinden og de kraftige plasma-utskytningene fra solen som kalles CME. Dette fenomenet er vanskelig å forklare i konvensjonell astronomi, så en venter mye fra dette prosjektet. /p> /div> div classnyhetsboks> div classbildebokshoyre> h2 >img srcimages/lynmaskin.jpg width97 height101>/h2> /div> h2>a hrefbildenyheter/lynogtorden.html>LYNPRODUSENTENE:/a>/h2> p>Forskere studerer lyn ved å sende opp jordede raketter under tordenskyene. Det viser seg at vanlig lyn utløser røntgenstråling og tidvis også gamma-stråling. Hva kan forklare dette ? Lyn utløser langs større spenninger en det en kan tenke seg blir produsert inne i tordenskyer. Den gamle teorien om at tordenskyene produserer lyn er altså feil. a hrefbildenyheter/lynogtorden.html>Les mer /a>/p> /div> p> /p> /div>div classnyhetsboks> p>span classstyle10>img srcimages/blaabaer.jpg width106 height107 alignleft>a hrefbildenyheter/blaabaaer.html>Blåbærkulene på Mars/a> /span>/p> p>Den 25. januar 2004 landet Mars roveren "Opportunity" i et lite krater på Marssletta Meridiani Planum. Et par dager senere fotograferte Opportunity noe som kan forandre hvordan vi forstår solsystemets historie. Kulene som ble funnet overrasket en hel verden, hva kunne dette være? a hrefbildenyheter/blaabaaer.html>Les mer/a>/p> p> /p> /div> div classnyhetsboks> div classbildebokshoyre> h2>a hrefbildenyheter/titan.html>img srcimages/titanarr_lite.jpg width223 height86>/a>/h2> /div> h2>a hrefbildenyheter/titan.html>Titan - hva bildene egentlig viser/a> /h2> p> /p> p>Bildet kan vise arr etter elektriske utladninger mellom Saturn og Titan. Se bilder av hvilke arr elektriske utladninger kan skape. a hrefbildenyheter/titan.html>Les mer /a>br> /p> /div> div classnyhetsboks>p> div classbildebokshoyre>img srcimages/velap.jpg width244 height135 alignright>/div> p>strong>span classstyle11>a hrefbildenyheter/velapulsar.html>Vela-pulsaren/a>br> br> /span>/strong>Ved hjelp av røntgenstråle observatoriet, Chandra, har en fått et nytt innblikk i pulsaren Vela. Er dette en roterende neutronstjerne, eller det elektriske plasmautladninger i et kraftig ladningsfelt. Dette er også en plasmapistol (plasmagun) a hrefbildenyheter/velapulsar.html>Les mer /a>/p> /div>/p> p>br> div classnyhetsboks> p>img srcimages/gcenter_xray_ir_r_close.jpg width145 height140 alignright> /p> h2>strong>Melkeveiens sentrum/strong>/h2> strong>span classstyle11>span classstyle3>br> /span>/span>/strong>Bildet under viser sentrum av vår galakse, Melkeveien. Bildet viser filamenter, Birkeland strømmer. Fenomenene man ser på bildet er relativt uforståelig i den konvensjonelle gravitasjonsmodellen for universet, men er naturlige og forståelige i elektro-univers-teorien.a hrefhttp://www.thunderbolts.info/Mikamar/Tbolts/tpod/2004/arch/040708galaxy.htm>br> Les mer her (thunderbolts.info) | og her /a>/div> div classnyhetsboks idkvasarforangalakse> p alignleft>span classstyle3>img srcimages/041001quasar-galaxy.jpg width291 height113 alignright>/span>span classstyle10>strong>Kvasar foran galakse/strong>/span>strong>br> /strong>Astronomen Halton Arp med flere har funnet en kvasar med høy rødforskyvning foran en galakse med lavere rødforskyvning. Bildet viser Seyfert II - galaksen NGC 7319 i Stephans Quintet. Kvasaren har en rødforskyvning på z_e 2.114. I følge gjeldende paradigmes forståelse skulle denne kvasaren befinne seg miliarder av lysår bak galaksen bildet viser den ligger foran. Hva er rett, paradigmet eller observasjonen ? a hrefhttp://www.thunderbolts.info/Mikamar/Tbolts/tpod/2004/arch/041001quasar-galaxy.htm>Les mer på Thunderbolts.info |/a> a hrefhttp://arxiv.org/abs/astro-ph/0409215>Orginalartikkel Arp/a> br> /p> /div> div classnyhetsboks> p>span classstyle10>Elektriske stjerner/span>br> img srcimages/elektrostjerner2.jpg width350 height340 alignright>I 1920, det året Irving Langmuir oppfant begrepet "plasma", var den britiske astronomen Sir Arthur Eddington allerede i gang med å utvikle fisjonsmodellen for stjerner. Det første enkle spørsmålet Eddington stilte seg var: Kommer energien som får stjernene til å skinne fra stjernen selv, eller kommer den fra et annet sted. Han valgte det første alternativet. Denne grunnleggende antagelsen er basis for den gjeldende stjerne-modellen. br> Elektro-Universet modellen hevder at stjernene skinner fordi de er knyttet til den elektriske kretsen i galakse. En elektrisk stjernes lysintensitet er avhengig av spenningsstyrken på plasmafeltet der den er, ikke på fusjonsproseser i kjernen. På bildet ser man en "nebula". I følge gjengs teori er dette "dødskrampene" til en eksplodert stjerne. I følge elektro-universet teorien er den en stjerne under uvanlig elektrisk stress. Filament-celle strukren en ser er karakteristisk plasma oppførsel. Konsentriske sfærer, stråler, sammenflettede spiraler, bobler dannet av filamenter og nettverk av filamenter og støvsøyler. Det mest slående er symetrien om polene. br> a hrefhttp://www.thunderbolts.info/Mikamar/Tbolts/tpod/2004/arch/040922electric-stars.htm>Les hele artikkelen på Thunderbolts.info/a>/p> /div> div classnyhetsboks> p>img srcimages/levey.jpg width550 height106>br> span classstyle10>Kometer I/span> br> I følge standart teori antar en at kometenes kjerner er dannet av vann og frossne gasser. Når kometen nærmer seg solen, tror man at de oppvarmes nok til at isen går over i gassform og danner komethalen. I følge Elektro Universet teorien er kometer og asteroider av samme materie, stein. Da kometen Shoemaker-Levy brøt i flere deler ventet astronomene at spektraene skulle vise tegn etter flyktige gasser. Ingen slike gasser ble funnet. Derimot ble det påvist a hrefhttp://www.thunderbolts.info/Mikamar/Tbolts/tpod/2004/arch/041122comets-tail.htm>et 2 minutts utbrudd av ionisert magnesium. Dette utbruddet var en elektrisk utladning slik en forutser i Elektrouniverset - teorien. Les mer på Thunderbolts.info./a>/p> /div> div classnyhetsboks> p>img srcimages/040701comet-wild2.jpg width570 height265>br> span classstyle10>Kometer II/span>br> NASAs Stjernestøv romskip tok disse bildene av kometen Wild 2 2. januar 2004. Til venstre er kometens kjerne og til høyre en kompositt som også viser kometens utstråling. En del utstrålingssentrene fantes på den mørke ikke oppvarmede siden av kometen. Kometoverflaten er dekket av spir, krater og andre formasjoner som kun kan bestå i stein, ikke av sublimerende is eller snø. Erosjonene ligner de man kan se på katoder i laboratorieforsøk. I elektrouniverset-hypotesen vil en stein som beveger seg raskt gjennom solens elektriske felt utvikle en plasma kappe som strekker seg ut som en komethale thusevis av kilometer og en tynn hale som består millioner av kilometer. Les mer om komet Wild 2 a hrefhttp://www.thunderbolts.info/Mikamar/Tbolts/tpod/2004/arch/041208comet-wild-2.htm>Thunderbolts.info/a> | a hrefhttp://www.holoscience.com/news.php?articleayxpdjcb>Holoscience 1 /a> | a hrefhttp://www.holoscience.com/news.php?articleuf4ty065>2/a> /p> /div> div classnyhetsboks> p>img srcimages/katodewild2.jpg width543 height286>/p> p>span classstyle10>Katode erosjon/span>br> Bildet over til venstre er et elektronmikroskopisk bilde av en katode. På grunn av spenningsbuer er katoden erodert. Kometen Wild 2 (tl høyre) har et lignende utseende. Bilde under viser resultatet av katoreerosjon på jupitermånedn Io. Erosjonsmønstrene ligner ikke de formene man får ved f.eks erosjon med vann. /p> p>img srcimages/iokatode.jpg width562 height258>/p> /div> p>/p> p> /p> p> /p> !-- InstanceEndEditable -->/div>/td> td width135 alignleft valigntop bgcolor#000033> div idnyheterrightboxCopy>!-- InstanceBeginEditable nameEditRegion3 -->!-- InstanceEndEditable --> p> /p> p> /p> /div>/td> /tr>/table> div idbunnboks>Websjef/design: A.O.Bjørkavåg 2005 /div> /div>/body>!-- InstanceEnd -->/html>
Subdomains
Date
Domain
IP
mail.elektrouniverset.no
2024-09-14
192.185.5.11
cpcalendars.elektrouniverset.no
2024-08-21
192.185.5.11
cpcontacts.elektrouniverset.no
2024-08-23
192.185.5.11
View on OTX
|
View on ThreatMiner
Please enable JavaScript to view the
comments powered by Disqus.
Data with thanks to
AlienVault OTX
,
VirusTotal
,
Malwr
and
others
. [
Sitemap
]